Kilder til konjunktursvingninger i norsk økonomi

Denne artikkelen analyserer kildene til konjunktursykler i Norge i perioden 1973-1994, ved å bruke en liten økonometrisk modell for en åpen økonomi. Variablene som er inkludert i modellen er; BNP, arbeidsledighet, pris, reallønn, reell valutakurs og realoljepris. Vi tenker oss at variablene i sin helhet blir drevet av en serie med forskjellige hendelser (sjokk). Spesielt studerer jeg virkningen av to etterspørselssjokk (monetærsjokk og autonomt etterspørselssjokk) og tre tilbudssjokk (produktivitets-, arbeidstilbuds- og oljeprissjokk). Resultatene viser at mens svingningene i BNP er dominert av det monetære sjokket og de tre tilbudssjokkene, er den reelle valutakursen hovedsakelig drevet av produktivitets- og autonome etterspørselssjokk. Ser man på betydningen av de forskjellige sjokkene i de forskjellige periodene, er tilbudssjokkene viktigst i høykonjunkturen på 1970-tallet og i lavkonjunkturen på slutten av 1980-tallet, mens de to etterspørselssjokkene har størst betydning i lavkonjunkturen tidlig på 1980-tallet, høykonjunkturen midt på 1980-tallet og lavkonjunkturen tidlig på 1990-tallet