Toppfotballklubber og utdanning: en kvalitativ studie av hva som kjennetegner tippeligaklubber når det gjelder spillernes forberedelser til livet etter fotballkarrieren

Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2012Problemstillingene for denne oppgaven er: Hva kjennetegner fotballklubbene på toppnivå i Norge når det gjelder holdninger og tiltak omkring spillernes forberedelser til livet etter idrettskarrieren? Og hvilke utfordringer opplever klubbene med henhold til å legge til rette for at spillerne kan ta utdanning? Studien har som formål å belyse kjennetegn ved fotballklubber i Tippeligaen når det gjelder spillernes forberedelser til det livet som kommer etter at idrettskarrieren er over. For å kunne svare på dette har jeg valgt å benytte meg av perspektivet om institusjonelle logikker, som er en tilnærming innenfor institusjonell teori. Undersøkelsen gjøres ved et kvalitativt design, der datainnsamlingen har foregått gjennom intervju med fem personer som har en sentral stilling i hver sin Tippeligaklubb, samt et intervju med en som har en sentral rolle i fotballmiljøet på utsiden av klubbene. Resultatene i denne studien viser at klubbene utad gir et inntrykk av at utdanning blant spillerne er viktig. Hva som skjer i praksis er derimot annerledes. Det er ikke stor tilbøyelighet blant Tippeligaklubbene å legge til rette for at spillerne skal kunne ta utdanning ved siden av å være fotballspillere. Det viser seg også at profesjonaliseringen som gjorde sitt inntog på 1990-tallet har bidratt til at klubbenes holdninger til det å ta utdanning har endret seg. Forholdet mellom klubb og spiller har i dag gått i en retning av å bli et arbeider-/arbeidsgiverforhold. Til tross for at det er noen klubber som går fremfor som gode eksempler når det gjelder å legge til rette til at spillerne tar utdanning, har klubbene likevel et forbedringspotensial på dette området