Endringer i leietakers regnskapsføring av leieavtaler : med vekt på skipsfartsbransjen

Denne oppgavens problemstilling var todelt: Først skulle det undersøkes hvorvidt ny foreslått IFRS-standard for regnskapsføring av leieavtaler møter kritikken mot de gjeldende standarder. Deretter ble det undersøkt hvilke konsekvenser disse foreslåtte endringene ventes å få for skipsfartsbransjen, samt foretatt en vurdering av disse endringene. På bakgrunn av analysen er det foretatt en vurdering av den nye foreslåtte standarden for regnskapsføring av leieavtaler, der det blant annet er sett på hvorvidt denne vil gi brukerne bedre informasjon og om nytten av ny standard kan ventes å overgå den medfølgende kostnaden. Det diskuteres også hvorvidt kvalitetskravene til regnskapet av rammeverket vurderes å kunne bli bedre oppfylt med den nye forventede standarden. Kritikken mot de gjeldende standardene IAS 17 og NRS 14 har blant annet handlet om utilstrekkelige krav til noteinformasjon, manglende sammenlignbarhet, muligheter for tilpasning og strukturering av kontrakter, komplekse regler med ulik klassifisering av leieavtalene, samt manglende konsistens med rammeverk. Høringsutkastet er, fra standardsetternes side, utarbeidet med det mål om å sikre entydig regnskapsmessig behandling av leieavtalene. Selv om høringsutkastet eliminerer klassifiseringsproblemet ved leieavtaler, virker det likevel åpenbart at standardsetterne har et godt stykke igjen før en endelig standard kan innføres. Fra sentrale høringsinstanser ble det påpekt flere mangler ved det nye høringsutkastet, og flere av de opprinnelige forslagene i høringsutkastet har også blitt forandret i ettertid. Skipsfartsbransjen, som gjerne er konservative av natur, har generelt vært skeptiske til innføring av en ny standard for regnskapsføring av leieavtaler. Det har fra bransjens side blant annet vært hevdet at motivene for bruk av leieavtaler som finansieringsløsning klart vil svekkes, dersom det innføres en ny standard slik som presentert i høringsutkastet fra 2010. Skipsfartsnæringen har også vært særlig bekymret for hvordan lånekontrakter og kredittratinger vil kunne påvirkes av en ny standard, en bekymring som ifølge kredittratingbyråene har vært nærmest ubegrunnet