Historisk sammenheng mellom finans- og realøkonomiske kriser i Norge

Formålet med denne oppgaven har vært å undersøke sammenhengen mellom finans- og realøkonomiske kriser i Norge. Hvorfor sprer noen finanskriser seg til realøkonomien, og fører til økt arbeidsledighet og fallende BNP, mens andre finanskriser bare forblir en finanskrise uten spredning til realøkonomien? Oppgaven er basert på kriseteori av henholdsvis Minsky og Kindleberger. I tillegg er konjunktur- og HP-filter teori benyttet for å bedre analysen. For å undersøke sammenhengen mellom finans- og realøkonomiske kriser har jeg analysert en rekke responsvariabler. BNP blir ofte ansett for å være den overordnende indikatoren for økonomisk aktivitet, men som eneste indikator for økonomisk aktivitet kan BNP være dårlig egnet. Derfor har jeg i tillegg analysert; Penge- og kredittveksten, realrentenivået, bruttoinvesteringer, arbeidsledighet, realboligpriser, aksjepriser og banktap. Oppgaven presenterer det teoretiske rammeverket i kapitel 2. Responsvariablene som blir benyttet i analysen og en rask historisk gjennomgang av kriseperiodene finnes i henholdsvis kapitel 3 og 4. Selve analysen av responsvariablene er lagt til kapitel 5. Konsekvensene av de finanskrisene og eventuell spredning til realøkonomien, er beskrevet i kapitel 6. Til slutt oppsumerer og konkluderer jeg i kapitel 6. Oppgaven konkluderer med at; analyseperiodene som har endt med en realøkonomisk krise, viser alle, med et unntak, tegn på prosyklialitet i penge- eller kredittmengden, eventuelt begge indikatorene. Årsaken til prosyklialiteten i penge- eller kredittmengden er ofte å finne i prosyklisk penge- eller finanspolitikk. De analyseperiodene der det ikke finnes tegn på prosyklialitet i penge- og kredittmengden har i stor grad unngått realøkonomiske problemer