Ledelse av kunnskapsmedarbeidere : hvordan lede indre motiverte kunnskapsmedarbeidere?

Kunnskapsmedarbeidere og intellektuell kapital er kunnskapsorganisasjoners viktigste konkurransefortrinn, og enkelte forskere hevder at ledelse av kunnskapsmedarbeidere er dette århundrets største ledelsesutfordring. Denne studien belyser denne ledelsesutfordringen ved å undersøke følgende problemstilling: Hvordan lede indre motiverte kunnskapsmedarbeidere? For å svare på problemstillingen har vi valgt en kvalitativ tilnærming og et design med to caser fra kunnskapsyrker; sogneprester i Den norske kirke og vitenskaplig ansatte ved et universitet. Innenfor casene har vi intervjuet både kunnskapsmedarbeiderne og deres ledere. Studien viser at kunnskapsmedarbeiderne har en sterk indre drivkraft som kan beskrives som et kall. Selv om de i stor grad er selvdrevne ønsker kunnskapsmedarbeiderne ledere som inspirerer, gir tilbakemeldinger, utøver skjermende lederskap, legger til rette for selvstendighet og er tilstedeværende. Ønsket om selvstendighet og frihet kan virke som et paradoks i forhold til ønsket om utøvelse av ledelse. Gode ledere mestrer den balansegangen paradokset medfører, og de har en personlig autoritet basert på relasjonelle ferdigheter og fagkompetanse. Gode arbeidsvilkår og god ledelse vil kunne føre til at kunnskapsmedarbeiderne opplever kickets ”gylne øyeblikk” og/eller utviklende arbeidsprosesser karakterisert som flyt. Våre funn viser at sogneprestene opplever kick oftere enn de vitenskaplig ansatte, mens de vitenskaplig ansatte oftere opplever flyt. Våre funn tyder på at indre motiverte kunnskapsmedarbeidere ønsker ledere som i størst mulig grad har en transformerende lederstil. De må inspirere, vise individuell omtanke for medarbeideren, stimulere medarbeiderens intellektuelle kapasitet og tilrettelegge for kick og flyt. Andre lederstiler kan i større grad kvele kunnskapsmedarbeiderens indre drivkraft