Ekstraordinære utbytter og kortsiktig meravkastning: en empirisk studie av signaliserings- og skatteeffekter

Studien tar for seg kortsiktig meravkastning i forbindelse med annonseringer av ekstraordinære utbytter i det norske aksjemarkedet. Vi har benyttet oss av eventstudie- og annen analysemetodikk, og har tatt for oss datamateriale for perioden 1999-2007. I tillegg til å studere effektene av ekstraordinære utbytter generelt, har vi tatt for oss konsekvenser av skattereformen av 2006 spesielt. Vi finner at annonseringene historisk har forårsaket en positiv kortsiktig meravkastning på rundt 6%. Resultatene er statistisk signifikante, både for visse enkelt dager i utfallsrommet, og kumulativt. Dette knyttes i første rekke til signaliserings-, og agent-prinsipalteori. Etter innføringen av den nye skattereformen i 2006, finner vi derimot at markedets reaksjon på annonseringene har blitt langt mindre positiv. En av våre analyser tyder sågar på at meravkastningen i forbindelse med ekstraordinære utbytter nå er negativ. Forskjellen i meravkastning under de to skatteregimene er statistisk signifikant, både på selve annonseringsdagen og kumulativt i perioden etter denne. Resultatet er interessant, da tidligere amerikanske studier konkluderer med at skatteeffekten er av mindre viktighet. Vi forklarer hovedsakelig resultatet med at det overføres verdier til skattemyndighetene når det utbetales ekstraordinære utbytter. Vi finner også en markant reduksjon i bruken av ekstraordinære utbytter i forbindelse med den nye skatteloven. Selv om vi må regne med at dette delvis skyldes midlertidige tilpasninger, er det også plausibelt at selskapene i større grad velger alternative metoder for utbetalinger til aksjonærene. Videre observerer vi at de ekstraordinære utbyttene i gjennomsnitt har blitt markant større etter 2006. Dette forklarer vi først og fremst med at det ikke eksisterer gode alternativer når selskapene ønsker å utbetale store mengder kapital til aksjonærene over en kort periode. I tillegg har de utbetalende selskapene gjennomsnittlig blitt større, og kan dermed utbetale større utbytter innenfor skjermingsfradraget. Resultatene impliserer at selskaper bør vurdere andre metoder for å gjennomføre utbetalinger til sine aksjonærer, etter innføringen av skattereformen. For investorer betyr resultatene at en kortsiktig strategi med kjøp av aksjer i det et ekstraordinært utbytte blir annonsert, som før 2006 ville gitt en gjennomsnittlig meravkastning på nærmere 5%, ikke lenger vil være lønnsom. Også myndighetene bør være klar over at endringer i skattepolitikken får 3 konsekvenser både for hvordan selskaper benytter seg av utbytter, og hvordan de mottas av markedet