Fellesskap og menighetsutvikling i storbyen : en casestudie av Trefoldighet menighet i Oslo

Utgangspunktet for denne avhandlingen var mitt møte med Trefoldighet menighet gjennom noen av deres Storbymesser i 2008. Jeg ble nysgjerrig på denne menigheten som la stor vekt på diakonalt arbeid, en gjennomarbeidet liturgi og livsnær forkynnelse. Denne nysgjerrigheten falt sammen med min økende interesse for kirkelig fellesskap generelt. En masteroppgave i diakoni ble muligheten til å undersøke dette i sammenheng. Det var altså ikke slik at jeg bestemte tema først, for så å sette opp utvalgskriterier jeg deretter valgte casemenighet ut i fra. Utgangspunktet var interessen for et spesifikt, lokalt miljø som hadde gjennomgått et konkret utviklingsforløp, noe religionssosiologen Repstad beskriver som et vanlig startsted for kvalitative studier. Jeg ville undersøke en menighet som ingen andre hadde gjort en casestudie av før, og som skilte seg såpass ut i flokken av statskirkemenigheter ved sin spesielle soknesituasjon (svært lite arbeid med kasualia), og ved det faktum at den trakk mellom 300-500 besøkende på noen av sine månedlige gudstjenester. Retningen for avhandlingen, problemstilling og teoretiske fortolkningsrammer valgte jeg i etterkant av denne første interessen for å skrive om Trefoldighet. Jeg visste ikke på forhånd hva som ville komme ut av en slik undersøkelse, og stilte meg åpen for det jeg måtte finne. Samtidig regnet jeg med å få innsikt i både positive og negative erfaringer, slik det ofte er med utviklingsprosesser i organisasjoner