Rømning ved brann i ettløps veituneller med toveistrafikk

Denne oppgaven går ut på å se om det norske regelverket ivaretar rømningssikkerheten god nok i tunneler ved brann i ettløps veitunneler med toveis trafikk. Det norske regelverket er et detaljestyrt regelverk gjennom håndbøker med standardløsninger som tar lite hensyn til menneskelig oppførelse ved rømning. Nye metoder som vil hjelpe rømning, som et annet ventilasjonssystem eller tydeligere skilter som viser hva å gjøre ved brann, vil ikke kunne brukes med dette regelverket. Ventilasjonsanlegget er også et eksempel, her kan det bare brukes langsgående ventilasjon. Tversgående ventilasjon vil derimot gi mye bedre rømningsforhold for bilistene på begge sidene av brannen. En annen konsekvens ved dette systemet er at brannvesenet vil kunne nærme seg brannen fra begge sidene og ikke bare motstrøms i forhold til ventilasjonsretningen. Selv om forsøk har vist seg at røyken ikke vil nå farlige konsentrasjoner ved bruk av langsgående ventilasjon, er disse forsøk bare gjort med relativ små branner i tunneler med stort tverrsnitt. Det tiltaket som kan gjøre en forskjell, ventilasjonsanlegget, blir dimensjoner etter en dimensjonerende branneffekt som er for lavt i forhold til branneffekter målt ved flere forsøk og etter erfaring fra flere branner, dimensjonering av konstruksjonen også. Bruken av dette kan føre til farlige situasjoner som for eksempel at hele tunneler blir fylt med røyk slik at alle bilistene som befinner seg i tunnelen blir eksponert for de farlige gassene og den høyere temperaturen i røyken og at brannvesenet ikke klarer å nærme seg brannen noen av sidene. Når det finnes flere sikkerhetsnivåer til tunneler med hver sine sikkerhetstiltak, er det viktig at bilistene blir kjent med sikkerhetstiltakene til tunnelen de kjører inn i. Når en hendelse derimot har oppstått er det viktig med tydelige skilter i tunnelen, ikke bare ved inngangen, som viser at en hendelse har oppstått og hva som skal gjøres for å unngå at hendelser hvor mennesker sitter fast i tunnelen på grunn av dårlig sikt. I slike situasjoner hvor sikten er såpass dårlig og informasjon er lite, er det mulig at bilistene tar et dårlig valg som kan føre til at de blir en fare for seg selv og andre. Mennesker søker informasjon om hva de skal gjøre når en farlig situasjon oppstår. Ved toveis trafikk i ett løp vil alltid én side havne i røyken. Et selvforklarende lydsystem som henger over rømningsveien vil gi en betydelig større sjanse for å finne rømningsveien og slik også en betydelig større overlevelsesmulighet. Siden forsøk i tunneler er dyrt og vanskelig er datasimulering en god måte å finne konsekvensene i forhold til rømningssikkerhet ved de forskjellige scenarioer. Siden brannen er så avhengig av utformingen til tunnelen og hva og hvor mye som brenner er det veldig vanskelig å si generelt hvordan en brann i en tunnel vil bli. Derfor bør en analyse av rømningssikkerhet inngå i prosjekteringsfase til en ny tunnel, en brannsimulering av tunnelen er da en god måte å vurdere dette på. For å kunne gjøre dette bør forskjellige parametre og en måte å utforme en brannkurve velges som skal brukes for å simulere dette. Dette da på grunn av den store mengden av forskjellige branneffekter og brannkurver som finnes og kan velges. Det er også ønskelig med en måte å detektere en brann på uten at det er avhengig av menneskelig handling før tunnelen stenges og nødetatene varsles