En forskningsbasert evalueringsstudie av Høgskolens etterutdanning for praksisveiledere

Rapporten presenterer gjennomføring og resultater av en forskningsbasert evalueringsstudie. Evalueringskriterier var utviklet med utgangspunkt i teori og sentrale grunnlagsdokumenter. Utvalget er deltakere ved sykepleierutdanningens etterutdanning for praksisveiledere gjennom en 10-årsperiode. Hensikten var å vurdere utdanningens betydning for utvikling av veiledningsferdigheter og for utøvelse av studentveiledning – slik deltagerne selv opplever det. En ønsket også å kartlegge rammefaktorer som påvirker veiledningskvalitet. Et spørreskjema med dels strukturerte og åpne spørsmål ble distribuert, og 170 respondenter er inkludert i studien. Det ble gjennomført fokusgruppeintervju for å utdype spørreskjemasvar. Funn viser at utdanningen har endret deltakernes oppfatning av veiledning og veilederrollen, og tyder på at utøvelsen av veiledningen har endret seg på vesentlige områder. Deltakerne angir at de utøver mer planlagt veiledning, er tydeligere som veiledere og gir mer ansvar til studenten selv - enn tidligere. De stiller spørsmål for å fremme studentens refleksjon, framfor selv å fortelle og gi svar. De har blitt tryggere i veilederrollen, veiledning er blitt morsommere - men også mer utfordrende. Respondentene angir mangel på tid og mangelfull prioritering fra sykepleielederen som avgjørende når veiledningsoppgaver ikke prioriteres. Rapporten avsluttes med anbefalinger og råd for å øke veiledningskvaliteten. Respondentene ønsker tverrfaglige etterutdanningstilbud, men peker på at studieretningsspesifikke krav også må vektlegges