Morsmålslærere for minoritetsspråklige elever har ordet

Den norske grunnskolen har blitt en flerspråklig arena. Det å lære de nye innvandrergruppene å tale, lese og skrive norsk er blitt en sentral utfordring for skolen, for kunnskap i norsk språk er den viktigste forutsetning for vellykket integrering. Forskning har dokumentert at denne oppgaven løser skolen best ved å arbeide både med andrespråket og morsmålet til elevene samtidig. Eleven lærer best i et språk eleven forstår. En trygg base i morsmålet har en avgjørende betydning både for sosialisering og identitetsutvikling. Med denne erkjennelsen har skoleverket vært nødt til å rekruttere nye medarbeidere - de tospråklige lærerne. De tospråklige lærerne blir brukt til å drive morsmålundervisning for minoritetsspråklige elever med samme morsmål som læreren. De blir også brukt som assistent, tolk eller hjelpelærer inne i klassen sammen med den vanlige klasselæreren. Forskrift til Opplæringsloven & 14,4 setter som kvalifikasjonskrav til den tospråklige læreren at vedkommende har lærerutdanning fra heimlandet til eleven og dokumentert gode norskkunnskaper eller universitetsutdanning av en samlet lengde på 3 år fra elevens heimland. Men i praksis må skolene ofte bruke det man får tak i. De tospråklige lærerne har vært av uvurderlig betydning når skolen skal ta imot og integrere minoritetsspråklige elevene, men de tospråklige lærerne har ikke fått den status som de fortjener. De føler sjøl at de står på botnet av det pedagogiske hierarkiet ved skolen de arbeider. Morsmålslærerne skal bidra til økt integrering av elevene, men har ikke alltid sjøl blitt godt integrert i lærerkollegiene. Deres situasjon har vært vanskelig. Den tospråklige læreren vet i utgangspunktet lite om det norske skolesystemet og får liten innføring i lover og forskrifter, skolens planer og hvordan skolen fungerer. De får en diffust definert oppgave – å være morsmålslærer for fremmedspråklige elever -, men liten innføring i arbeidet. De har lite ressurser, dårlige lærebøker og vage samarbeidskonstellasjoner. Ofte har skolens ledelse liten peiling på hva de tospråklige lærerne egentlig driver med på skolen når de har morsmålsundervisning. En viktig grunn til den svake stillingen som de tospråklige lærerne har hatt, har å gjøre med at de nesten alltid har en midlertidig tilsetting i en deltidsjobb. Følgende tilfeldig valgte stillingsannonse illustrerer deres arbeidssituasjon: Ved grunnskolene i Namsos er det ledig midlertidig stilling som morsmålslærer i språkene Thai, Tagalog og Mandarin fra d.d til 30.06.09. Stillingene varierer i størrelse fra 7,69 % til 9,4 %. Du blir ikke en del av et lærerkollegium med en 8 prosents stilling. Mange tospråklige lærere jobber på flere skoler i løpet av ei uke og har en svært usikker arbeidssituasjon. Og de vet aldri hva de får å gjøre til neste år - og om de får noe i det hele tatt. For å bøte på denne situasjonen og for å gi de tospråklige lærerne større status og breiere kompetanse ble det i 2005 satt i gang en egen lærerutdanning for tospråklige lærere. Høgskolen i Nesna var en av institusjonene som kjørte et slikt bachelorstudium. Undertegnede hadde det faglige ansvar for en halvårsenhet i språkdidaktikk for disse studentene. Dette nye studiet for en slik målgruppe bød på spesielle utfordringer. Høgskolen kan gi studentene teoretisk påfyll - om generell språkdidaktikk, om leseopplæring, fagplaner og lignende. Men når det gjaldt den praktiske erfaring med det å være morsmålslærer for minoritetsspråklige, var det studentene sjøl som satt med den største kompetansen. Mange av studentene ved HiNe hadde allerede vært morsmålslærere i flere år - i farsi, arabisk, russisk osv. Denne kompetansen og denne erfaringen har knapt noen høgskoleansatt i Norge. Det var derfor naturlig og klokt å legge studiet opp som et praksisrelatert og problemorientert studium, der man kunne utnytte og videreutvikle studentenes erfaring og kompetanse med å trekke studentene inn i fou-arbeid