Assessment of the traumapatient in the intensive care unit - a clinical guideline

Bakgrunn: Mange mennesker rammes av ulykker hvert år. Dette får store konsekvenser både for enkeltmennesket og for samfunnet. Behandlingen pasientene får er avgjørende for hvordan utfallet blir. Fokuset er ofte på behandlingen prehospitalt og i akuttmottak, men sier lite om hva som skjer videre i behandlingskjeden. Hensikt: Vi oppdaget at det ikke fantes noen retningslinjer som beskriver hvilke observasjoner som bør gjøres på intensivavdelingen og at eksisterende litteratur ofokuserer på det som skjer prehospitalt og i akuttmottak. Vi ønsket å utarbeide en retningslinje som skulle fokusere på intensivsykepleieren og intensivavdelingen. Metode: Vi har brukt litteraturstudie som metode i utarbeidelsen av retningslinjen. Litteratur er innhentet via søk i referanselister og anerkjente databaser. I tillegg har vi benyttet Statens Helsetilsyns ”Retningslinjer for retningslinjer” (2002). Resultat: Retningslinjen vi har utarbeidet inneholder forskjellige aspekter ved sykepleie til traumepasienten. Den omtaler forbredelse og mottak av traumepasient og hvilke opplysninger det er viktig at intensivsykepleieren får fra akuttmottak og anestesipersonale. Hoveddelen beskriver de forskjellige observasjonene intensivsykepleieren bør gjøre med inndeling etter ABC-prinsippet. Konklusjon: Traumapasienten er en utfordrende og uensartet pasientgruppe som gir De hardest skadde pasientene sendes til traumesenter,mens de som oppfattes som mindre alvorlig kommer til lokalsykehuset. Vi lokalsykehusetmener at disse pasientene også trenger jevnlige observasjoner, da de kan ha uidentifiserte skader og høy risiko for komplikasjonsutvikling. Gode retningslinjer er viktig for å oppnå god kvalitet på observasjonene, og gi pasientene god og lik behandling uavhengig av intensivsykepleierens kunnskap og erfaring