Sykehjem i Oslo og Akershus: indikasjoner på svikt - slik ledere og pleiere ser det

Rapporten redegjør for en spørreskjemaundersøkelse gjennomført ved Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik. Undersøkelsen var et oppdrag for Helsetilsynet i Oslo og Akershus og er foretatt blant ledere og ansatte ved 111 sykehjem i disse to fylkene. 111 av 115 (97 %) av institusjonene deltok, og i alt 1036 respondenter har returnert spørreskjemaer. Formålet med undersøkelsen var å finne fram til aktivitetsområder og institusjoner som Helsetilsynet i Oslo og Akershus bør prioritere i sin tilsynsvirksomhet. Det aktivitetsområdet som - i følge ledere og ansatte - ansees å ha størst mulighet for svikt er fysioterapitjenesten, dernest den psykososiale stimuleringen og pasientenes behov for aktivitet/mobilitet. Det er en tendens til at områder som har med selve driftsrutinene å gjøre kommer bedre ut i vurderingene enn slike som har med pleien å gjøre. Svarene viser også at pasientene i gjennomsnitt får feil medisiner ca. én gang per måned eller sjeldnere. Det er kun ufaglærte på vakt i avdelingen i gjennomsnitt ca. én gang per måned eller sjeldnere. En har sammenlignet mulighetene for svikt på hvert enkelt sykehjem på ved å beregne institusjonenes avvik fra gjennomsnittet (”z-skåre”) på utvalgte områder: kvaliteten i pleien, driftsrutinene, medikamenthåndteringen og kompetansen til personalet på vakt. Resultatene viser at mange sykehjem ligger nokså ”midt på treet”, dvs. nær gjennomsnittet. Svært få går igjen som henholdsvis klart over eller klart under gjennomsnittet på de feltene som er undersøkt. Dersom en tar for seg de 10 % ”dårligste” og de 10 % ”beste” sykehjemmene på hvert av disse områdene, finner en at - to sykehjem er blant de 10 % dårligste på tre av fire områder - åtte sykehjem er i samme posisjon på to av fire - to av disse skårer blant de 10 % beste på ett av de andre - elleve sykehjem er blant de 10 % dårligste på ett og blant de 10 % beste på ett - syv institusjoner er blant de 10 % beste på to - ingen sykehjem befinner seg blant de 10 % beste på tre eller fire områder Dette betyr at institusjonene har sine styrker og svakheter på ulike felt. Det er ikke slik at mange er dårlig på alt og mange gode på alt. Slik mulighetene for svikt er målt i denne undersøkelsen, avspeiler resultatet både den faktiske situasjonen ved sykehjemmene og skjønnet til de som svarer. En har undersøkt om skjønnet som ligger bak vurderingene til den enkelte respondent varierer med respondentenes kjønn, alder, stilling, hvor lenge de har 4 arbeidet ved sykehjemmet, og om vedkommende er vokst opp i Norge. Ingen av ulikhetene i skjønn som er påvist langs disse dimensjonene er særlig store. Men alt i alt ser det ut til at respondentenes stilling og respondentenes oppvekstland betyr mest for hva slags skjønn en benytter. Ledere har en tendens til å bruke et mer romslig skjønn enn de som arbeider i pleien, og ansatte som er oppvokst i Norge ser ut til å være strengere i sitt skjønn enn andre – alt annet likt. I dette materialet har alt i alt 21 % av de som har svart en utenlandsk bakgrunn. 3 % av institusjonslederne er vokst opp utenfor Norge, det samme gjelder 18 % av avdelingslederne, 37 % av sykepleierne og 14 % av hjelpepleierne/omsorgsarbeiderne med pleiefunksjoner. Land i Asia, Norden og Øst-Europa er hyppigst representert. 26 % av sykehjemsplassene (22 % av institusjonene) i Oslo og Akershus drives av andre organisasjoner enn kommunen. Vi har innhentet tilleggsopplysninger om slike sykehjem og vurdert om kommunal drift, drift ved en ideell organisasjon eller ved et kommersielt firma har betydning for de ansattes vurdering av svikt eller fare for svikt. Både når det gjelder kvalitet i pleien, driftsrutiner, medisinhåndtering og fagkompetansen til personalet på vakt er det slik at ansatte ved kommunalt drevne sykehjem rapporterer om noe dårligere forhold enn ansatte ved sykehjem drevet av andre organisasjoner. Dette gjelder uavhengig av sammensetningen av arbeidstokken i sykehjem med ulik driftsform. Forskjeller i svikt-vurderingene hos ansatte som arbeider under ulike driftsregimer er imidlertid ikke store