Fra tradisjon til rekonstruksjon? : en kvalitativ undersøkelse av endring i menigheten Samfundet

Masteroppgave i religion- Universitetet i Agder 2010Menigheten Samfundet er et konservativt trossamfunn med menigheter i Kristiansand og Egersund. Ved utgangen av 2009 hadde menigheten i Kristiansand 1420 medlemmer og menigheten i Egersund hadde ca 500 medlemmer. Samfundet ble grunnlagt i 1890 etter at nye ritualer var innført i Statskirken. Samfundet mente at disse ritualene avvek fra evangeliskluthersk teologi, slik den hadde vært praktisert i Statskirken fra reformasjonens dager. I undersøkelsen min ønsket jeg å finne ut om det hadde skjedd noen endring i Menigheten Samfundet i løpet av de siste 15-20 årene, og hvordan endring ble forstått og legitimert. Problemstillingen konkretiserte jeg i fire forskningsspørsmål som skulle gi svar på om endring hadde funnet sted innenfor områdene livsstil, riter og lære Jeg ønsket også svar på om ledelsen i Samfundet hadde betydning for endring og for forståelse av endring. Datamaterialet består av femten intervjuer, samt skriftlig materiale, som referater fra årsmøter og menighetsmøter. Jeg appliserte Woodhead og Heelas’ religionstypologi på Samfundet. Passet beskrivelsen ”religion of hightened difference”, eller hadde det skjedd en liberalisering i menigheten slik at karakteristikken ”religion of difference” passet bedre. Menigheten kunne også ha beveget seg i retning av en ”religion of humanity”. Datamaterialet viste at Samfundet fremdeles tilhører kategorien ”religions of difference”. Men jeg fant at selv om Samfundet bestemt er en forskjellsreligion, finnes det en utvidelse av feltet for endring. Det fantes små tilløp til en åpnere holdning til omverdenen og til kvinners deltakelse i menigheten og i samfunnet for øvrig. Kvinners klesdrakt og frisyre har endret seg i retning av majoritetskulturen. Læreembetet er fremdeles forbeholdt menn. Materialet viser en mer liberal holdning til skilsmisse. Begge parter kan etter skilsmissen være medlemmer i menigheten. Det er også åpning for at en ektefelle kan være medlem i Samfundet, mens den andre står utenfor. Sex og samliv før ekteskapet anses fremdeles som synd. Prevensjon hører hjemme i ekteskapet, men skal bare brukes på medisinske indikasjoner Jeg brukte teoriene til religionssosiologene Steve Bruce’ og James Davison Hunters om endring i konservativ, evangelisk protestantisme til å si noe om endring i Samfundet. Hunter fremholder at konservativ religion nesten med nødvendighet vil liberaliseres over tid ved at en tradisjon uthules, men at den også rekonstrueres (Hunter 1987: 181). Bruce tenker at det vil skje et skifte i konservativ kristendom fra å vektlegge dogmatikken mot en mer 101 individualistisk kristendom (Bruce 2008: 93). I undersøkelsen min fant jeg at Samfundets lære ikke er vesentlig endret. Men det er et større felt som åpner for endring ved at elementer som før ble regnet som lære, nå av mange regnes som ”skikker”, som er foranderlige. Blant disse hører stemmerett for kvinner på lik linje med menn. Kvinner kan også brukes som lærere. Mary Douglas’ grid-group modell har et felt hvor grid er svak, og group er sterk. Dette feltet passer på et motkulturelt trossamfunn som Samfundet. Her vil det være sterke krefter som enten vil bevare tradisjonen eller reflektere og tenkte nytt for å endre den (Douglas 1982 etter Repstad 2002). Slik også i Samfundet. Etter å ha gransket grunnlagsmaterialet, mener en gruppe medlemmer at tradisjonen tas opp til ny vurdering. Dette er en utfordring til refleksjon over læren, som nok ikke hadde vært mulig for 15 år siden. Religionssosiologen Pål Repstad har skrevet en artikkel i Journal of Contemporary Religion (2008: 17-31)om endring og forståelse av endring i konservative menigheter på Sørlandet. Han viser her at legitimering av endring skjer ved ulike strategier. Samfundet har benyttet diskusjoner i ulike fora som endringsstrategi, men også taushet, og bagatellisering som endringsstrategier. Konklusjonen er at Menigheten Samfundet fremdeles representerer en forskjellsreligion som i liten grad åpner for en erfarings- eller følelsesbasert kristendom. Men konklusjonen på undersøkelsen viser feltet for endring er utvidet