Undersøkelse av SkatteFUNNprosjekter fra småbedrifter i Agder

Hovedoppgave i Industriell økonomi og informasjonsledelse, Høgskolen i Agder, GrimstadSkatteFUNN1 er en ordning, og en rettighet, hos Norges Forskningsråd som skal motivere til økt satsing på forsknings- og utviklingsbaserte nyskapningstiltak. Innovasjon Norge er en samarbeidspartner til Norges Forskningsråd for informasjon og saksbehandling av søknader. Ordningen gir fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt. Agder er blant de regionene som har fått flest SkatteFUNNsøknader både i 2002 og 2003. I følge Innovasjon Norges egne statistikker er Agder den regionen med flest søknader pr. innbyggertall (Ny IKT – giv, mai 2004). Når det gjelder reelle søknadstall lå Agder på en andre plass i 2002. Men selv om det var et stort antall SkatteFUNNsøknader både i 2002 og 2003 har det vært usikkerhet rund hvor Agder ligger på statistikken over prosjekter tilknyttet FoU – institusjoner. Formålet med oppgaven har vært å kartlegge hvorfor så få av SkatteFUNNprosjekter fra småbedrifter (mellom 5 og 20 ansatte) i Agder har valgt å knytte seg opp mot FoU – institusjoner. Den teoretiske basisen for denne studien er knyttet til temaer som innovasjon, absorpsjonskapasitet og samarbeid. Innenfor innovasjonsteorien har vi lagt spesielt vekt på innovasjonsprosesser samt typiske kjennetegn ved innovasjon i små og mellomstore bedrifter. Teorien rundt absorpsjonskapasiteten er viktig for oppgaven fordi den forklarer en bedrifts evne til å gjenkjenne verdien av ny, ekstern informasjon, nyttiggjøre seg og bruke den slik at den er til nytte for bedriftens innovative muligheter. Bedrifter med høy absorpsjonskapasitet har større muligheter for å benytte seg av ekstern, forskningsbasert kompetanse og samarbeide med FoU - institusjoner enn bedrifter med lav absorpsjonskapasitet. I Samarbeidskapittelet, kapittel 4, tar vi for oss ulike former for samarbeid samt tillit. Gjensidig tillit og samarbeidsvilje er viktig for at et samarbeid skal fungere mellom innovasjonspartnerne. I tillegg finnes det mange barrierer for samarbeid, slik som mangel på ressurser som tid og penger, mangel på innovasjonspartnere med riktig kompetanse m.fl. Det første trinnet i innsamling og analyse av data var en kvantitativ tilnærming som gikk ut på å få ut en del statistikk fra Innovasjon Norge - Agder. Eksempler på dette er antall og andel SkatteFUNNprosjekter på Agder sammenliknet med andre deler av landet, antall og andel samarbeidsprosjekter, kjennetegn ved bedriftene på Agder og resten av landet (som antall ansatte, bransje, lokaliseringssted, innkjøpte FoU – tjenester). Den kvalitative delen av studien ble gjennomført i mars/april 2004 med utgangspunkt i intervjuer fra 16 småbedrifter mellom 5 og 20 ansatte i Agder. Vi har i tillegg valgt å intervjue 2 konsulentselskaper. Funn og konklusjon i denne rapporten er dermed i hovedsak bygd på dybdeintervjuer av sentrale personer i ledelsen til de overnevnte bedriftene. Intervjuobjektet ble valgt av bedriften selv basert på hvem som hadde kjennskap til relevante temaene. I tillegg til den kvalitative undersøkelsen foretok vi en kvantitativ undersøkelse av de samme bedriftene. Vi gav et spørreskjema til de samme bedriftslederne som vi hadde dybdeintervju av der intervjuobjektene måtte svare på ulike spørsmål rund temaene innovasjon og samarbeid, se Vedlegg C. For å kunne angripe den overnevnte problemstilling, dvs. hvorfor så få SkatteFUNNprosjekter fra småbedrifter i Agder er tilknyttet FoU – institusjoner, har vi brukt en analysemodell, jfr. kapitel 5. Analysemodellen er ment som et verktøy for å strukturere oppgaven samt bryte problemstillingen ned i håndterlige deler. Modellen viser hva som ut fra teorien kan være viktige forklaringer på forholdsvis lite samarbeid mellom FoU -institusjoner og små bedrifter i SkatteFUNNprosjekter på Agder. Det viste seg i ettertid at mange av hypotesene var vanskelig å svare på uten liknede studier fra andre regioner som sammenligningsgrunnlag. Basert på de empiriske resultatene er det, etter vår mening, kun to hovedårsaker som kan gi et svar på problemstillingen uten at vi er totalt avhengig av et sammenligningsgrunnlag fra andre regioner. Denne ene hovedårsaken er et lavt utdanningsnivå (og dermed lav absorpsjonskapasitet) hos småbedriftene i Agder. Lavt udanningsnivå eller lav absorpsjonskapasitet i småbedriftene førte til at bedriftene hadde problemer med å nyttiggjøre seg eller absorbere den kunnskapen et samarbeid med en FoU – institusjon vil føre med seg. Den andre hovedårsaken til lite samarbeid mellom småbedrifter og FoU – institusjoner i Agder bunner ut i liten samarbeidsvilje kombinert med stort kompetansegap mellom småbedriftene i Agder og FoU – institusjonene i Agder. Selv om en ikke kan forvente at FoU – institusjonene i Agder skal tilfredsstille behovet for kompetanse i alle typer av småbedrifter sitter vi igjen med et inntrykk at FoU – institusjonene i Agder enten ikke innehar den kompetansen småbedriftene trenger eller ikke er imøtekommende nok for å kunne fremme et samarbeid. Flertallet av de bedriftene i studien som var tilknyttet FoU – institusjoner valgte å søke denne hjelpen utenfor Agders grenser