Annual report of the Willow Ptarmigan Survey 2005

Norsk: Et økende antall rettighetshavere og leietagere ønsker å tilpasse jaktpresset til rypebe-standens størrelse. Derfor ønsker stadig flere å taksere sine rypeterreng før jakta. Denne rapporten presenterer takseringsresultater for et økende antall områder siden 1995. Det første året takserte vi 3 områder i Østerdalen og Gudbrandsdalen. Siden har aktiviteten spredt seg til også å omfatte områder andre steder i Hedmark og Oppland, men også i Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal og Hordaland. I 2005 organiserte også Høgskolen i Nord-Trøndelag (HINT) takseringer i Nord-Trøndelag og Statskog sine takseringer for 2005 i Nordland er med i rapporten. I 2005 ble takseringen gjennomført i perioden 5.–20. august i 79 områder fordelt på 33kommuner. Det ble gått 994 takseringslinjer på tilsammen 3265 km og gjort 3184 observasjoner av enkeltryper eller kull. Takseringsdata punches på regneark der registreringene systematiseres områdevis. Regnearket importers i analyseprogrammet DISTANCE versjon 5.0. De fleste områder ble i 2005 analysert med ”half normal” standard valg av kurvetilpassingsmodell. Rypeproduksjonen varierte fra 0,8 til 7,8 kyllinger per høne og tetthetene i de ulike områder varierte sterkt fra 2 til 131 ryper/km2. I Nordland og Nord-Trøndelag var jamt over produksjonen lav og tetthetene lave. Men innimellom fins også der områder med brukbar produksjon og tettheter. I områdene i Hedmark og Oppland med lange serier med takseringsdata var 2004 et toppår med høye tettheter og mellom 2,9 og 9,6 kyl-linger per høne. 2005 var, med noen få unntak, litt dårligere. Men i de fleste områder var allikevel produksjonen høyere enn de 2,5 kyllingene per høne som er beregnet å balansere den naturlige dødeligheten i en rypebestand. I de 36 områdene som ble tak-sert i 2004 og 2005 er det økning av produksjonen i 12 områder, tilnærmet lik i 4 og nedgang i 20. For flere områder er produksjonen bortimot halvert i forhold til 2004. I områdene mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen og særlig i Nord-Østerdal var be-standene gjennomgående bra. Også mange områder mot øst var tetthetene stort sett bra, men der var produksjonen i noen områder dårligere.English: Landowners and hunters want to manage hunting based on ptarmigan densities. As a result of this, the densities on an increasing number of hunting grounds are surveyed. This report presents data from some areas back to 1995 when Hedmark University College initiated the surveys. This first year surveys were carried out in three areas in Østerdalen and Gudbrandsdalen. Since that the activity has spread out to include other areas in Hedmark and Oppland, but also in Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, and Hordaland. In 2005 Nord-Trøndelag Universtiy College and Statskog joined the project and started surveys in Nord-Trøndelag and Nordland, respectively. In 2005 the surveys were carried out during August 5th–20th in 79 areas, in 33 munici-palities. Willow ptarmigan was counted on totally 994 census lines of 3265 km, making 3184 observations of single birds or broods. Survey data was registered on spreadsheet and imported to the DISTANCE-program, version 5. Most areas were ana-lyzed with “half normal” as default curve fitting model. As expected, the census results show a considerable variation of population density among areas; 2–131 birds per km2. This reflects the great variation these areas represent regarding habitat quality, small rodent population size, hunting pressure, phase of population fluctuations, and other factors affecting the willow ptarmigan population in an area. The results suggest that the population size has increased slightly in 15, is stable in 13, and has decreased slightly in 4 out of 32 areas counted in 2004 and 2005. In areas where counting has been carried out from the very beginning in 1995, the wil-low ptarmigan numbers found in autumn 2004 are the highest ever. In 2004 the worst areas were as good as the best areas in 1995. In 2005 the densities were still high in Nord-Østerdal, but decreased in the Eastern areas of Hedmark. In Nord-Trøndelag and Nordland the estimated densities were generally low. Where chick production was estimated in 2004 and 2005, the densities decreased in 20, were stable in 4 and increased in 12 areas.Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmennene i Hedmark, Oppland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Kommunene Folldal, Stor-Elvdal, Rendal, Engerdal, Trysil, Elverum, Stange, Snåsa, Steinkjer og Midtre-Gaulda