Prevention, not quite as advanced

Bachelor i sykepleie, 2012Problemstilling: Ut i fra vår praksiserfaringer og kunnskaper har vi utarbeidet en problemstilling, som er formulert slik: Hvordan kan sykepleiere på et norsk somatisk sykehus forebygge de psykososiale belastningene pasienter kan utsettes for, ved et to ukers opphold på et isolat? Avgrensning: For å kunne fordype oss mest mulig i det utvalgte temaet, har vi bestemt oss for å avgrense bacheloroppgaven. Som sykepleier skal man se hele pasienten med alle de ulike behovene som hver enkelt pasient har, men vi har begrenset oss til å skrive om det psykososiale behovet hos pasientene. Begrunnelsen for dette er at vi har erfart at sykepleiere går inn på smitteisolatet hvor de utfører gjøremålet og går rett ut igjen, uten å tenke på at det psykososiale behovet til pasientene ikke blir ivaretatt. Når en pasient er på et smitteisolat er det flere av de grunnleggende behovene som blir truet på grunn av nye og ukjente påkjenninger. Det psykososiale behovet blir understimulert, nettopp fordi pasienten blir utsatt for mindre sosialkontakt og får endret omgivelser. Grunnet smittevernsutstyr og da spesielt munnbindet vil ikke pårørende være slik pasientene på smitteisolatet er vant med å se dem. Samtidig vil pasientenes behov for sosialkontakt bli truet da pårørende ikke kan komme på besøk etter pasientenes premisser, men sykehusets. Som følge av dette kan pasientene bli desorientert for tid, sted og situasjon. Vi har valgt å se på pasientene fra sykepleiernes perspektiv. Med sykepleier mener vi en nyutdannet sykepleier med grunnutdanning fra høgskole, uten noen videreutdanning eller kurs innenfor smitte og hygiene. Dette kommer av at vi selv snart er nyutdannet, og finner det naturlig å se gjennom øynene til den sykepleieren som er beskrevet her. Vårt fokus vil være på hva sykepleierne selv kan gjøre for å forebygge pasientenes eventuelle psykososiale belastninger på et smitteisolat. Vi tar utgangspunktet i sekundærforebygging hvor tiltak som informasjon og veiledning vil stå sentralt i det forebyggende arbeidet. Ut i fra dette har vi valgt å ha et større fokus på tiltaket om informasjon, da vi mener at dette er mer sentralt i forhold til problemstillingen. Vi ser også at begrepet selvbestemmelsesrett kunne vært en sentral del i denne bacheloroppgaven, men er utelukket da vi føler at dette går mer på det etiske aspektet av smitteisolering. Utgangspunktet for bacheloroppgaven er norske pasienter i 30-50 årene. Innlagt på et norsk somatisk sykehus på medisinsk sengepost, grunnet dråpesmitte. Smitteisolatets opphold er på to uker, for å kunne hjelpe oss og leseren til å forstå den psykososiale belastningens som pasientene vil kunne utsettes for over en lengre tid