Jenter med diagnose ADHD i skolen

Mastergradsoppgave i tilpasset opplæring, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark, 2009Norsk: Diagnosen ADHD og medisinering av barn med sentralstimulerende midler vekker debatt i samfunnet. Enkelte hevder at vi har for smal forståelse av begrepet normalitet og at økende bruk av diagnoser er med på å sykeliggjøre barna. Andre mener det er en etisk rett å få en diagnose når du fyller kriteriene, og at diagnosen er med på å sikre rettigheter, danne grunnlag for tilpasset opplæring og gi bedre selvforståelse. I en statusrapport fra utdanningsdirektoratet fra 2006 ”Barn og unge med AD/HD og lignende atferdsvansker: skoleperspektivet”, hevdes det at forskningen omkring vanskegruppen er lite spesifikk, og det anbefales økt forskning på jenter og ADHD. Min problemstilling Jenter med ADHD – Hvordan oppfatter de sin situasjon i skolen, og hvordan vurderer lærerne dem, sett i forhold til jenter på samme alder uten en slik diagnose? er et bidrag til denne forskningen. Litteratur og tidligere studier viser at jenter med ADHD opplever like store vansker som gutter med ADHD i skolen, men de forstyrrer ikke undervisningen på samme måte. Dette kan være en måte å forstå hvorfor de i mindre grad enn guttene blir utredet og får diagnose. Oppgaven er en kvantitativ undersøkelse og fokuserer spesielt på fenomenene sosial kompetanse, trivsel, relasjoner i skolen, motivasjon, arbeidsinnsats og interesse for skolearbeid. Dette sees i lys av forskning på feltet ADHD og barns oppvekst og utvikling i vårt vestlige, senmoderne samfunn. Jeg har valgt Dion Sommer og hans barndomspsykologi som et teoretisk fundament. Han betrakter barn som aktører i eget liv; som aktivt meningssøkende og relasjonelle individer. Et hovedfunn i undersøkelsen er at jentene selv oppfatter seg mer kompetente enn det kontaktlæreren deres gjør. Elever og lærere har ulike perspektiver og verdier når de vurderer skolesituasjonen. Jenter med diagnose ADHD har det strevsomt og vanskelig på mange områder. At lærer har fokus på både individ og kontekst vil være nødvendig for å møte kompleksiteten i skolesituasjonen. English: The diagnosis of ADHD and the medication of children with central-stimulating drugs is controversial. Some people maintain that we have a too narrow understanding of the concept of normality, and that the increasing use of diagnosis contributes to pathologize the child. Others believe that it is an ethical right to receive a diagnosis when the criteria are met, and that such a diagnosis contributes to ensuring rights and to forming the foundation for adaptive education, and also allows for increased understanding of self. In a 2006 status report from the Norwegian Ministry of Education entitled “Children and youth with ADHD and similar behavioral difficulties: the school’s perspective,” it is claimed that research about this problematic group is not very specific, and more research about girls and ADHD is recommended. My thesis Girls with ADHD – How do they experience their school situation, and how does the teacher evaluate them, relative to girls of the same age without such a diagnosis? is a contribution to this research. Literature and previous studies show that girls with ADHD experience problems in school which are just as great as those experienced by boys with ADHD, but that girls do not disturb the class in the same way. This may explain why their symptoms are less frequently noticed and diagnosed than is the case for boys. The study presented here is a quantitative investigation which focuses on the phenomena of social competence, well-being, relations in school society, motivation, work performance, and interest for school. These areas are viewed in light of research from the fields of ADHD and children’s growth and development in our western, post-modern society. I have chosen Dion Summer and his childhood psychology as a theoretical basis. He views children as participants in their own lives, relational individuals who actively seek out meaning. A main conclusion of the investigation is that girls view themselves as being more competent that their primary teacher does. Students and teachers have differing perspectives and values when they evaluate the school situation. Girls diagnosed with ADHD are in many ways faced with difficult and tiring experiences. That the teacher focuses on both the individual and the context is necessary in order to meet the complexities of the school situation