Adolescents and mental health - participation in society

Masteroppgave psykisk helsearbeid, 2013Hensikt Hensikten med studien var å kartlegge utbredelsen av psykiske lidelser hos ungdom i Norge. Forekomst av angst og depresjon settes i sammenheng med boligtetthet, der forskjeller på større og mindre boområder undersøkes. Da det er godt dokumentert at et stabilt sosialt nettverk og utdanning virker beskyttende i forhold til psykisk helse, var det også av interesse å se dette i sammenheng med boligtettheten. Risikofaktorer og beskyttende faktorer belyses, både gjennom et individperspektiv og gjennom et samfunnsperspektiv. Hovedmål Å undersøke om det finnes en sammenheng mellom psykisk helse hos ungdom, sosialt nettverk, utdanning og boligtetthet? Delmål 1. Å undersøke hvordan psykiske vansker er fordelt hos ungdom, i forhold til kjønn, alder og boligtetthet. 2. Å sammenligne sosial støtte og boligtetthet. 3. Å sammenligne sosial deltakelse og boligtetthet. 4. Å undersøke om det er vanligere å ta utdanning for ungdom som bor på større steder, i forhold til de som bor utkantstrøk. 7 Metode Kvantitativ forskningsmetode er benyttet med utgangspunkt i en landsomfattende tverrsnittsundersøkelse, som beskriver helsetilstanden i den norske befolkning. I denne studien er personer i aldersgruppen 15-24 år inkludert, som til sammen utgjorde 439 personer. Variabler som beskriver angst og depresjon, boligtetthet, sosialt nettverk og utdanning er trukket ut av spørreundersøkelsen og lagt inn i et eget datasett. Analyser av datamaterialet er gjennomført i statistikkprogrammet MYSTAT 12. Resultater Totalt i utvalget hadde 12,4 % symptomer tilsvarende en mulig angstdiagnose, mens 16,3 % oppgav symptomer på en mulig depresjonsdiagnose. Det fremkom ingen signifikante sammenhenger mellom forekomst av psykiske lidelser, boligtetthet og aldersgruppe. Det viste seg derimot å være en signifikant kjønnsforskjell, der et høyere antall kvinner rapporterte om symptomer på psykiske lidelser. Relasjonen mellom sosialt nettverk og boligtetthet var heller ikke betydelig. Det eneste unntaket omhandlet idrett, der deltakelsen var bedre på steder med færre enn 20 000 innbyggere. I forhold til utdanning kom det frem at en noe høyere andel studerte mer enn 10 timer i uken i områder med mer enn 20 000 innbyggere, men forskjellen var ikke betydelig. Studien viser ingen signifikante sammenhenger mellom boligtetthet og psykisk helse hos ungdom i Norge. Konklusjon Resultatene bekrefter en relativt høy forekomst av angst og depresjon blant ungdom i Norge. En betydelig høyere andel kvinner enn menn beskriver symptomer som tilsier en angst- eller depresjonsdiagnose. Videre fremkommer små forskjeller i sosial deltakelse, opplevelse av sosial støtte og utdanningsmuligheter. Utifra det kan det tenkes at relasjonenes kvalitet har mer å si enn antall relasjoner. Og at mengde aktiviteter ikke nødvendigvis bidra til høyere deltakelse. På samme måte har de fleste som ønsker å studere mulighet til å flytte på seg om studiet ikke finnes i nærheten. Av den grunn vil det være behov for å trekke inn andre 8 innfallsvinkler i forståelsen for dagens ungdom. Den enkelte må sees i sammenheng med sine omgivelser. På den måten kan risikofaktorer og beskyttende faktorer i nærmiljøet kartlegges, i lys av de krav og forventninger som produseres i det moderne samfunn. Forskningen kan bidra til økt fokus på forebyggende psykisk helsearbeid overfor ungdom, da forekomsten av psykiske lidelser ser ut til å ha en utilfredsstillende utvikling. Epidemiologisk forskning er et stort område der denne studien kan anses som en begynnelse. Undersøkelsen bidrar til muligheter for andre prosjekter, gjerne ved bruk av mixed methods, for på den måten å utforske informantenes opplevelse av angst og depresjon, fra et eksistensielt ståsted