Benchmarking. Et verktøy for måloppnåelse og forbedring også i Sykehuset Innlandet HF?

Denne oppgaven setter fokus på hva som kjennetegner oppfatninger om benchmarking hos ledere og controllere i Sykehuset Innlandet HF. Bakgrunnen for fokuset er at det i NOU 2000:19 blir gitt føringer for bruk av benchmarking som styringsverktøy i offentlig virksomhet. Med utgangspunkt i de tre organisasjonsteoretiske perspektivene det instrumentelle, det kulturelle og det mytiske , ble det satt opp i alt ni empiriske forventninger til hva som kjennetegner oppfatningene. Etter et strategisk utvalg blant ledere og controllere ble det gjennomført 16 dybdeintervjuer. De empiriske funnene fra intervjuene viser at det generelt er et lavt kunnskapsnivå i forhold til kunnskapsstatus på området benchmarking særlig når det gjelder lederne. Controllerne har gjennom sin økonomiske utdanning bedre kunnskaper og ser derfor også et videre spekter av muligheter for bruk av benchmarking. Uavhengig av demografisk profil og ledernivå så er alle opptatt av ulike typer sammenligning og styring som uttrykk for benchmarking. Selv om mange ser den positive muligheten for kvalitetsforbedring gjennom benchmarking, så er lederne og særlig de på nivå 3 skeptiske til benchmarking. De instrumentelle faktorene er de som har størst påvirkning på oppfatningene, og de er forankret i den generelle kunnskapsstatus. Samtidig forsterkes de instrumentelle forventningene gjennom de kulturelle faktorene ved at sykehsuet er en ekspertorganisasjon som vektlegger fagkunnskap som legitimt beslutnings- og handlingsgrunnlag. Oppfatningene er ikke rene reflekser av kunnskapsstatus i tråd med de instrumentelle forventningene, men også fortolkninger av kunnskapsstatus i tråd med institusjonelle forventninger. Vi finner også at de kulturelle faktorene har så stor gjennomslagskraft at den motemessige påvirkningen blir liten. Under gitte forutsetninger finner vi også at benchmarking kan benyttes både som styringsverktøy og i kvalitetsforbedringsarbeid i Sykehuset Innlande HF