Flere kvinner i Forsvaret? En analyse av studier om rekruttering av kvinner og kvinners erfaringer i og med Forsvaret

Den markante underrepresentasjonen av kvinner i Forsvaret danner bakteppe for dette prosjektet, initiert av Sjef Forsvarets høgskole, kontreadmiral Louise K. Dedichen. Prosjektet søker å finne svar på ”hvorfor Norge ikke klarer å få opp kvinneandelen i forsvaret?”, hvor dette er den første av to delrapporter. Delrapporten tar utgangspunkt i problemstillingen ”Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med førstegangstjeneste, utdannelse ved forsvarets skoler og engasjement/ansettelse i det norske forsvaret?”, og bygger på et større litteratursøk etter publikasjoner relatert til kjønn og det norske Forsvaret. Flere av studiene er basert på lav svarprosent, relativt små utvalg, få intervjuer og korte feltarbeid. Sammen med det relativt lave antallet studier bidrar dette til at analysen og konklusjonen i denne rapporten bygger på et noe begrenset grunnlag. I tråd med tidligere undersøkelser viser analysen av publikasjonene at problemet med å få opp kvinneandelen har sammenheng med kulturen i Forsvaret. Denne er preget av en dominerende form for maskulinitet som virker begrensende for mangfold. I forbindelse med opptak og seleksjon tyder det på at en bestemt type maskulinitet verdsettes, blant annet manifestert i fysisk kapasitet. Dette medfører at mange opplever og oppfatter at Forsvaret ikke passer for dem. På den annen side har de kvinnene som gjennomfører førstegangstjenesten positive opplevelser fra denne perioden. Imidlertid ser det ut til at hverdagen fortoner seg ikke fullt så positivt på befals- og offisersnivå. Dette kan først og fremst knyttes til en opplevelses av et gap mellom offisiell likestillingspolitikk i Forsvaret, og den faktiske opplevelsen av den militære kulturen. Vår analyse indikerer at dette kan gi seg utslag i at mange kvinner opplever: • mangel på respekt • mobbing, trakassering og sexisme, • at mannen alltid er normen og at de må tilpasse seg det maskuline normsystemet • at de ikke får samme muligheter som sine mannlige kollegaer. Det ser ut til at “å bli en av gutta” oppleves som en strategi for å unngå disse problemene og for å bli akseptert. En naturlig konsekvens av dette er at noen kvinner blir negative til likestilling, negative til kvotering, og adopterer mange menns stereotype syn på kvinners plass i Forsvaret, samtidig som de forsøker å bli så lik menn som mulig. I stedet for en endring av den rådende kulturen kan slike holdninger bidra til opprettholdelse av kulturen og slik sett fremmes ikke mangfold og likestilling