Borgerlønn: en samfunnsøkonomisk analyse

Borgerlønn har hatt en rekke talsmenn blant filosofer, samfunnsvitere og politikere, som med ulike begrunnelser og politisk ståsted har tatt til orde for ordninger som skal sikre alle en viss minsteinntekt. I alle industrialiserte land er det etablert sosiale ordninger som er ment å yte bistand til personer som av ulike grunner ikke klarer å opprettholde en anstendig levestandard. Det som skiller borgerlønnsordninger fra andre inntektssikringsordninger, er at borgerlønnen er tenkt (hovedsaklig) som en betingelsesfri sikring av et viss minsteinntekt. De aller fleste andre velferdsordninger stiller individuelle krav til behov og aktivitet. Arbeidsledighetstrygd utbetales for eksempel bare til personer som tidligere har vært i jobb, men som har ufrivillig blitt arbeidsledig. Uføretrygd utbetales bare til personer som er vurdert som arbeidsuføre – og denne trygden vil igjen avhenge av tidligere opptjent inntekt. En borgerlønn derimot er tenkt som en inntektsstøtte uavhengig av tidligere inntekt, nåværende inntekt og forventede fremtidige inntekter