En studie av barns selvregulering: Betydningen av psykososiale livsbelastninger og foreldres selvregulering

Bakgrunn: Evne til selvregulering regnes som en av de viktigste utviklingsoppgavene for barn, og har betydning for tilpasning og fungering på mange områder av livet. Det er derfor viktig å få økt kunnskap om faktorer som påvirker barns utvikling av selvregulering. Hovedmålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom psykososiale livsbelastninger og barns selvregulering, og hvilken betydning foreldres selvregulering av følelser har for dette forholdet. Få studier, om noen, har undersøkt en slik sammenheng tidligere, og kunnskap om dette etterlyses i forskningsfeltet. Foreldres opplevelse av psykiske symptomer og sosial støtte fra partner ble inkludert som faktorer ved foreldre som kan virke inn på deres evne til selvregulering av følelser. Funn fra denne studien vil kunne gi viktig bidrag til utvikling av intervensjoner og forebyggende tiltak i arbeid med barn og deres familier. Metode: Denne tverrsnittstudien anvendte data fra baselinemålinger (Tid 1) i pilotstudien Innstilt på Barn, et forskningsprosjekt ved Psykologisk Institutt i Oslo. Forfatterne av denne hovedoppgaven var med på innsamling av datamaterialet. Utvalget bestod av 37 barn i alderen 5-6 år, og deres foreldre. Studien benyttet både direkte og indirekte mål på barns selvregulering; evne til responsinhibering på en Emotional Go/NoGo-oppgave (EGNG), samt foreldres rapportering om barns overkontrollerte regulering i Preschool Anxiety Scale Revised (PAS-R) og underkontrollerte regulering i Eyberg Child Behavior Inventory (ECBI). Foreldre rapporterte om grad av psykososiale livsbelastninger siste 12 måneder, partnerstøtte og symptomer på psykisk stress den siste uken (Hopkins Symptom Checklist; HSCL). Studiens hypoteser ble undersøkt gjennom korrelasjonsanalyser og enkle og multiple regresjonsanalyser i SPSS. I tillegg ble makroen PROCESS brukt for å analysere medieringseffekter. Resultat: Studien fant ingen direkte sammenheng mellom psykososiale livsbelastninger og barns selvregulering, verken målt som responsinhibering (EGNG), foreldrerapportert overkontroll (PAS-R) eller underkontroll (ECBI). Foreldres svekkede selvregulering av følelser viste sammenheng med barns overkontrollerte selvregulering. Resultatene viste også en sammenheng mellom livsbelastninger og barns overkontrollerte selvregulering (PAS-R), mediert via foreldres selvregulering av følelser. Videre fant vi at psykososiale livsbelastninger negativt påvirket foreldres evne til selvregulering av følelser, delvis mediert av foreldres psykiske symptomer. Partnerstøtte fremkom ikke som moderator for sammenhengen mellom livsbelastning og foreldres selvregulering. Konklusjon: Studiens resultater belyser hvordan aspekter ved både barns og foreldres selvregulering henger sammen, og hvordan dette kan påvirkes negativt av psykososiale livsbelastninger. Slike funn bidrar til å forstå mer om barns selvregulering i belastende omgivelser, og anses viktig for videre forskning samt for klinisk og forebyggende arbeid med barn og foreldre