Immunresponser hos rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) etter administrering av forskjellige oljebaserte injeksjonsvaksiner - Betydning av adjuvant ved intramuskulær og intraperitoneal injeksjon for antistoffrespons og fiskevelferd

Oppdrett av laks (Salmo salar L.) har utviklet seg til å bli en stor og viktig næring i Norge. Videre vekst i næringen er i dag først og fremst begrenset av problematikken rundt lakselus (Lepeophtheirus salmonis K.), og det er et økt behov for nye ikke-medikamentelle metoder for avlusing av laks i sjø. Bruken av oppdrettet rognkjeks (Cyclopterus lumpus L.) som lusespiser, er en metodene som har vist seg svært lovende, og som i økende grad har blitt tatt i bruk i næringen. Høy dødelighet for rognkjeks etter utsett i sjø, forårsaket av bakteriesykdommer som fisken i utgangspunktet er vaksinert mot, indikerer at dagens vaksiner ikke gir tilstrekkelig beskyttelse. I dette forsøket ble to nye injeksjonsvaksiner for rognkjeks, fra Vaxxinova Norway AS, undersøkt i forhold til immunrespons etter intramuskulær og intraperitoneal administrasjon. Begge vaksinene inneholdt antigen fra Aeromonas salmonicida (A-lag type 5 og 6), Vibrio anguillarum O1 og Moritella viscosa. Den eneste forskjellen mellom vaksinene var adjuvanten, som var basert på enten vegetabilsk- eller mineralolje. Resultatene viste signifikant lavere vaksinerespons for den vegetabilske olje-adjuvanten, sammenlignet med den mineralolje-baserte adjuvanten. Samtidig ble det vist høy akutt gruppedødelighet etter intramuskulær vaksinering med den mineralolje-baserte vaksinen, sammenlignet med vaksinen basert på vegetabilsk olje. Våre resultater indikerte at vaksiner basert på mineralolje, vil kunne gi økt fare for vesentlig helseskade hos rognkjeks etter intramuskulær injeksjon, eller ved feilstikk i muskel. Slike helseskader ble i langt mindre grad observert ved intramuskulær vaksinering med vegetabilske olje-adjuvanter i vårt forsøk, noe som indikerer at denne typen adjuvanter kan virke mildere på rognkjeks. Resultatene for fiskegrupper med intramuskulær og intraperitoneal vaksinering, ble ikke vist signifikant forskjellige, men variasjonen mellom lav- og høyrespondere ble vist større innad i intraperitonealt vaksinerte fiskegrupper. Lavrespondere i de intramuskulært vaksinerte gruppene viste høyere respons ved ELISA, sammenlignet med lavrespondere i intraperitonealt vaksinerte grupper. Reell beskyttelse av vaksiner og injeksjonsmetoder som ble undersøkt i vårt forsøk, må testes i et senere smitteforsøk, men våre resultater indikerer at intramuskulær vaksinering kan være gunstig for total gruppebeskyttelse etter vaksinering