Bosetningsspor fra st.a., br.a. og j.a. Marum mellom, 137/6, Førstad store, 147/4,38, Sandefjord kommune, Vestfold.

Planområdet ble registrert av Vestfold fylkeskommune i flere omganger i løpet av 2002 og 2003. Det ble påvist en rekke fornminner fra ulike perioder, blant annet flere steinalderlokaliteter, bosetningsspor fra bronsealder, jernalder og middelalder, hulveier, en gravrøys og en skålgropslokalitet. Sju av lokalitetene ble regulert til bevaring, mens fire lokaliteter ble undersøkt av KHM i 2006. Lokalitet 1 (id 89481) utgjøres av bosetningsspor. Lokalitet 2 (id 89484) og 3 (id 89483) består av kokegroper og ildsteder. Lokalitet 4 (id 89476) representerer en boplass fra SN/BRA. Dateringer fra bosetningssporene på lokalitet 1 viser til aktiviteter innenfor flere perioder, fra eldre bronsealder til merovingertid. Det ble undersøkt 10 kokegroper/ mulige kokegroper, 20 stolpehull/ mulige stolpehull og 23 udefinerte nedgravinger. Det er mulig flere av stolpehullene representerer en gårdsbygning, men sprikende dateringer fra anleggene gjør tolkningen usikker. I 3 av de 8 stolpehullene som er tolket som et mulig hus ble det gjort funn av brente korn som viser til korndyrkning. I samme område ble det for øvrig funnet flateretusjert materiale i pløyelaget. I alt ble det funnet 15 artefakter av flint på lokaliteten, herunder fragmenter av to dolker/sigder. Flintmaterialet er sannsynligvis fra perioden yngre steinalder - bronsealder. Det ble også gjort funn av keramikk som synes å være fra jernalder. På lokalitet 2 ble det undersøkt et kokegropfelt bestående av cirka 110 kokegroper. Feltet ligger langs med Marumbekken, i et søkk i terrenget, og med relativt lite innsyn fra området omkring. Det forhold at ingen kokegroper overlapper og at de synes å ligge på rekker, vitner om at feltet utgjør et spesialisert kokegropfelt med en organisert oppbygning. Det foreligger 30 14Cdateringer som faller innenfor en periode på 500 år, fra ca 850 til 350 f. Kr (yngre bronsealder – førromersk jernalder). Det er nærliggende å knytte kokegropfeltet til religiøse fester eller markeringer av annet slag, hvor mange mennesker har vært samlet. Lokalitet 3 lå i underkant av 100 meter fra kokegropfeltet, ut mot en brink og med utsyn til Marumbekken. Her ble det undersøkt 27 kokegroper/ ildsteder som i stor grad var skadet av pløying. Flere av anleggene hadde lite eller ingen brente stein, og bare et tynt kullag var bevart. Det foreligger fem radiologiske dateringer, der samtlige faller innenfor romertid. Det kan i liten grad trekkes sikre slutninger ut fra så vidt få dateringer, men de kan muligens indikere en intensiv bruk av området/lokaliteten innenfor et kortere tidsrom i romertid. På lokalitet 4 ble det undersøkt deler av en boplass fra steinbrukende tid beliggende dels i dyrket mark, dels på en åkerholme/- rygg. I området som ikke var dyrket ble det gravd cirka 90 m² i nedkant av en 2,5 meter høy ”bergvegg”. Lokalitetens fullstendige utstrekningen er uviss. Det ble funnet i underkant av 500 artefakter av slått flint, herunder flateretusjerte redskaper i form av tre pilspisser med konkav basis og en spydspiss. I tillegg ble det funnet en slipeplate av kvartsitt samt 25 skår med grovmagret keramikk av boplasstype. De diagnostiske funnene tilsier at lokaliteten representerer en boplass fra senneolitikum -eldre bronsealder, hvilket innebærer at den ikke har vært strandbundet. Med en vannstand på 20 meter over havet ville den ha ligget ved en liten fjordarm, mellom 60 og 80 meter fra vannet. Ved fem meter lavere vannstand vil den kunne regnes som en innlandslokalitet, med en avstand på cirka 500-600 meter fra vannet. Det er usikkert hvilke aktiviteter lokaliteten skal ses i lys av, men det er nærliggende å knytte den til aktiviteter som jakt og fangst, muligens også gjeting. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas