Styring eller ledelse? - En studie om hvorvidt lederstil påvirker ytelse

Ledelse ses i dag som den avgjørende faktoren for å oppnå forbedring av arbeidsform og ytelse, og mye av ledelsesforskningen er basert på at ledelse er den viktigste faktoren for å forklare organisasjoners suksess eller fiasko. To grunnbegreper har fungert som et hovedskille i den omfattende forskningen som har vært gjort, disse omhandler grad av saksorientering og grad av menneskeorientering og omtales som styring og ledelse. Begge deler handler om virkemidler for å kanalisere menneskers atferd og organisatoriske ressurser for å oppnå best mulig resultater, men disse virkemidlene er imidlertid forskjellige. Ved å gjøre en litteraturstudie har jeg fordypet meg i nyere forskningsbidrag som er publisert i internasjonale anerkjente tidsskrifter og søkte å besvare følgende forskningsspørsmål: Påvirker lederstil ytelse, er det dokumentert noen sammenhenger i forskningslitteraturen, og knyttes eventuelle funn til styring eller ledelse? Jeg har utformet et ”feature map” til forskningslitteraturen som blir å regne som intervjuguide og litteraturen/artiklene blir derved mine informanter. Jeg gjør bruk av to teoretiske perspektiver, det instrumentelle og det institusjonelle, for å utdype litteraturen, de representerer ulik forståelse av ledelse og organisasjoner og gir meg to ”utkikksposter” for å belyse problemstillingen. Funn fra denne studien viser at institusjonelle lederstiler, det vil si demokratiske og relasjonsorienterte, påvirker både ansattes egen oppfattelse av ytelse, og ytelse i form av økonomisk resultat. De utvalgte studiene ga støtte til at lederskap som hører inn under det institusjonelle perspektiv oppnår ytelse fra sine medarbeidere ved å ha fokus på felles visjoner og verdier, relasjon, sosiale prosesser, motivasjon og organisasjonstilhørighet. Resultatet viste at indre motivasjon og engasjement bidrar til genuin interesse for organisasjonen, noe som er drivkrefter til høy ytelse. Institusjonelle lederstiler som belyses er transformasjonsledelse og andre perspektiver innenfor og nær denne lederstilen. I tillegg ga studiene som undersøkte instrumentelle lederstiler, som transaksjonsledelse og oppgaveorientert atferd, støtte til at disse hadde positiv sammenheng med ytelse ut fra instrumentelle virkemidler og knyttet til ulike kontekstuelle forhold. Det overordnede bildet når det gjelder ledelse og ytelse, som det viste seg i flere av mine funn, modifiseres av ulike kontekstuelle og situasjonelle forhold