Digital dømmekraft : utprøving og empirisk analyse av et undervisningsopplegg for ungdomstrinnet, inspirert av filosofering med barn-bevegelsen, med formål om å fremme kritisk internettbruk

Målsetningen med studien er å utvikle og utprøve et samtalebasert undervisningsopplegg som har til hensikt å utvikle elevers digitale dømmekraft i forhold til internettbruk, ved hjelp av filosofi som metode i skolen. Hensikten er ikke å kartlegge effekten av undervisningsopplegget, men å skape innsikt i lærerens didaktiske muligheter og utfordringer ved å anvende det samtalebaserte undervisningsopplegget. For det andre har studien også et rent praktisk formål om å være til hjelp og inspirasjon for lærere som vil arbeide med å styrke elevers digitale dømmekraft. Studiens overordnede forskningsspørsmål er: Hvordan kan lærere praktisere filosofiske samtalegrupper på ungdomstrinnet slik at elevenes digitale dømmekraft rundt Internettbruk stimuleres? Det samtalebaserte undervisningsopplegget bygger på et sosiokulturelt læringssyn og henter spesielt inspirasjon fra den internasjonale bevegelsen Philosophy for Children (P4C). Videre plasserer forskningsundersøkelsen seg innenfor den fremvoksende tradisjonen Educational design research (designforskning). Undervisningsopplegget ble prøvd ut i to elevgrupper på ungdomstrinnet (8. og 9. klassetrinn). Det empiriske materialet består i hovedsak av videoopptak og transkripter av de filosofiske samtalene som ble gjennomført i seks økter, kvalitative intervjuer med lærerne og elvene kvalitative intervjuer med elevene, samt elevenes loggbøker. Analysen viser at et slikt opplegg har åpenbare muligheter for å stimulere til felles kritisk refleksjon i samtalegrupper, og at elever kan oppleve det som svært motiverende og utbytterikt å delta. Dette funnet er for øvrig på linje med andre lovende funn fra forskning på filosofering med barn-opplegg. Analysen viser imidlertid også at et slikt undervisningsopplegg er krevende for både elever og lærere. Gjennom en analyse av elever og læreres samtalebidrag og samspill, synliggjøres mer eller mindre konstruktive mønstre sett i forhold til muligheten for å stimulere digital dømmekraft. Elever og læreres bidrag kan tolkes å bidra mer eller mindre til formålet, og samtalene veksler mellom samtalesekvenser preget av sammenheng og kritisk undersøkelse på den ene siden – og mer fragmenterte og mindre kritisk undersøkende sekvenser. På denne komplekse forståelsesbakgrunnen formuleres aktuelle konkrete anbefalinger for lærere som skal lede et slikt undervisningsopplegg. Mest overordnet anbefales en fleksibel og noe minimalisert lærerrolle