Den unge pasienten i allmennpraksis

Bakgrunn: Fastlegen er for de aller fleste nordmenn den nærmeste kontakten med helsevesenet, den såkalte førstelinjetjenesten. Fastlegen møter pasienter med alle typer problemstillinger og alt fra spedbarn til eldre. For at legen skal forstå problemet er det viktig at pasientene føler de kan åpne seg for legen sin. Denne oppgaven undersøker hvordan barn og unge forholder seg til kommunikasjon med legen, og om dette endrer seg med alderen. Metode: Tre klasser ble inkludert i studien. Barneskoleelevene, ungdomsskoleelevene og VGS-elevene, henholdsvis gruppe 1, 2 og 3, utførte en spørreundersøkelse med meg tilstede. I den selvlagde spørreundersøkelsen var det både en avkrysningsdel og en del med fritekstspørsmål. Før, under og etter spørreundersøkelsen hadde jeg en plenumssamtale med elevene som jeg tok feltnotater fra. Studien benytter dermed mixed methods; både kvantitativ og kvalitativ metode. Resultater: Et stort flertall av elevene visste hvem fastlegen deres var. Av elevene hadde nesten en tredjedel valgt en annen fastlege enn foreldrene sine. De fleste elevene hadde det de kalte «et normalt forhold» til fastlegen sin. De aller fleste stolte på fastlegen, de følte seg ivaretatt i profesjonelle omgivelser og de visste hva taushetsplikten innebar. Konklusjon: Det er lite forskning som ser på endring av ungdoms forhold til fastlegen med økende alder. Funnene i denne pilotstudien er verdt å utforske videre i et større prosjekt