BUDBRINGERE Muntlig tradisjon og historie i nyere mosambikansk kunst

Budbringernes historie er hentet fra Mosambik. Samtidig settes det lys på hvordan denne historien framstilles eller representeres på. Den handler om fire kunstnere, malerne Noel Langa og Mankew Mahumana og trekunstnerne Alberto Chissano og Samson Macamo. De vokste opp med bakgrunn i en muntlig kultur, før de på sekstitallet etablerte seg som kunstnere i hovedstaden, Lourenço Marqûes (nåværende Maputo). Et lite utvalg av deres kunst følges over to tidsperioder, årene før frigjøringen fra Portugal i 1975 og deretter tiden fram til nittitallet. Framstillingen av historien baseres på fellestrekkene i deres kunst, en kollektiv kunnskap fra tradisjonen i møtet med deres samtid. Jeg argumenterer for at den muntlige forestilling, med en forteller og tilhørere, i en modifisert form tjener som modell for utforming av deres verker. Gjennom dette samspillet mellom fortid og nåtid i deres kunst, utvides historiens perspektiv seg videre til å omfatte kunstnernes historie, historie her forstått som kunnskap om seg selv og sin identitet. For å gi en adekvat representasjon av denne historien, avviker jeg fra den tradisjonelle vestlige fagtradisjon, hvor periodisering er et hovedelement. Den sistnevnte omfatter en lineær og kronologisk organisering av historien i perioder, som hovedsakelig fokuserer på det som forandrer seg og peker framover i tid. Jeg har valgt et teoretisk grunnlag for representasjon som inkluderer ulike tidslag, både fortid og nåtid, som opptrer samtidig i en bestemt periode. Denne flertidighet kan videre leses kronologisk, som historie. Representasjonen av kunstnernes historie sees videre i lys av hovedpunkter i nyere tids vestlige historiedebatt om egen fagdisiplin. I debattens kjerne ligger spørsmålet om graden av subjektivitet i framstillingen, dvs. graden av historikerens egen medvirkning til resultatet av en studie. Representasjonen framtrer ikke som objektiv, som et bilde av virkeligheten, men farges av historikerens egen kulturelle bakgrunn og valg. Min framstilling føyer seg inn i denne debatten ved å ligge i spenningsfeltet mellom subjektivitet og objektivitet. Gjennom dette forhold mellom det objektive og subjektive nærmer min historie seg den muntlige fortelling. Den sistnevnte ble karakterisert ved kommunikasjon gjennom en objektiv ramme for forståelse, samtidig som den baserte seg på den egne tids vurdering av hva som var verdt å ta med i framstillingen