Krisefotografiet i endring

Denne masteroppgaven handler om hvordan de ulike teknologiske endringene de siste 60 årene har endret vår rolle som betraktere i møte med krisefotografiet og hvilke etiske utfordringer bildene bringer med seg. Med begrepet «krisefotografi» mener jeg her fotografier som er tatt som en følge av kriser; det være krig, flyktningskriser, hungersnød eller terrorangrep. Jeg har undersøkt tre typer fotografier; pressefotografiet, portrettfotografiet og amatørfotografiet, og diskutert bruken av disse opp mot faglitteratur. Fotografiene blir også i stor grad diskutert opp mot Ariella Azoulays triangelkontrakt, der bade subjektet, fotografen og betrakteren har sin rolle, og vi vil se at denne kontrakten endres utifra hvilke typer fotografi det er snakk om og hvordan vi som betraktere støter på bildene. Gjennom analyser av bildene vil jeg også komme inn på hvordan de forskjellige sjangerne velger å formidle historiene. Alle fotografiene som er brukt i oppgaven er tatt som en følge av kriser. Oppgaven vil ta for seg fotografier tilbake til 1960-tallet frem til 2017, så jeg vil også undersøke hvordan distribusjonen av denne typen bilder har endret seg etter sosiale medier har gitt oss mulighet til å selv være distributører av fotografiene