Inflasjonsforventninger i den norske pengepolitikken

Denne oppgaven undersøker om norske aktører er rasjonelle i sin inflasjonsforventning og hva som påvirker forventningsdannelsen. Norge har inflasjonsstyring som pengepolitisk regime for å stabilisere økonomien. For å få en stabil økonomisk vekst er det viktig med stabil inflasjon. For å få stabil inflasjon trengs stabile inflasjonsforventninger. Dersom norske aktører er rasjonelle i sin forventning vil pengepolitikken ha mindre usikkerhet rundt fremtidig inflasjon. Dette vil bidra til at Norges Bank kan drive optimal pengepolitikk. Ved å bruke data fra Norges Bank sin forventningsundersøkelse har rasjonaliteten til norske aktører blitt testet. Det skilles mellom husholdninger, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og økonomer. I tillegg er Norges Bank sine inflasjonsprognoser tatt med, for å se om prognosene er rasjonelle. Oppgaven ser også på forventningsdannelsen til norske aktører. En forståelse av hvordan aktører danner sine forventninger kan være like viktig for norsk økonomi, som at de er rasjonelle eller ankret til inflasjonsmålet. Det viser seg at de langsiktige forventningene er riktig i gjennomsnitt, noe som indikerer at de er rasjonelle. Økonomer, parter i arbeidslivet og næringslivsledere tilpasser forventningene sine ved bruk av tidligere feil. Dette betyr at aktørene observerer at forventningene i forrige periode var feil og bruker denne informasjonen når forventningene om neste periode dannes. Bruk av tilgjengelig informasjon om bruttonasjonalprodukt viser seg å bli brukt effektivt i aktørenes forventningsdannelse. Forventningsdannelsen er preget av å være naiv i den forstand at forventningene har stor sammenheng med forrige kvartals inflasjonsoppfatning. Foliorenta er en variabel som forklarer inflasjonsforventningene mer enn den faktiske inflasjonen. Disse resultatene indikerer at aktørene er mer opptatt av renta enn andre variabler som påvirker inflasjon. De empiriske analysene er utført med analyseverktøyet Stata 14